Samuraiene møter samba-danserne

Det har vært heller smått med sambafotball for Brasil så langt i dette sluttspillet. Nesten flaut å være "brasilianer" på Norges-besøk og kjede seg gjennom den stillestående og umusikalske fotballen disse gutta har levert. I morgen tidlig setter jeg meg på flyet tilbake til Brasil, fortsatt optimist og entusiast. Mot Japan trenger ikke Brasil å vinne for å gå videre, men for å overbevise seg selv og andre om at de fortsatt fortjener favorittstatusen. Kan vi få se noe av den ekte fotballgleden igjen?

Når samuraiene springer ut på banen i kveld, tror jeg en del av mine byborgere kjenner seg litt delte. 15 % av Santa Fé do Suls innbyggere er japanske etterkommere. I en av våre nabobyer, Parreira Barretos er det store flertallet japanere. Etter andre verdenskrig begynte japanere å strømme til Brasil. Lenge bodde de i isolerte kolonier, men er nå helt integrerte i det brasilianske samfunnet. Ikke rent få av dem som har japansk mor, benytter sine rettigheter til å ta arbeid for en periode i Japan, legge seg opp penger og komme tilbake med kapital for å investere i et fint hus til familien, eller kanskje to. Huset vi bor i er for eksempel eid av en japaner.Dessuten er det Zico, en av Brasils gamle storspillere som trener Japan. Han spilte selv under Brasils trener Carlos Alberto Parreira en periode på 80-tallet da Parreira også var landslagstrener. Zico sies å være Ronaldos store forbilde som fotballspiller. Siste nytt om lagoppstillingen er at Ronaldo blir spart i kveldens kamp, trolig fordi han har et gult kort. De andre bør utnytte sjansen de nå har til å briljere. Tar det ikke snart av nå, kan de nok bare glemme å komme tilbake til Brasil på en stund. (I siste liten viste det seg at Ronaldo likevel begynte fra start...)