Brasilianske byer med respekt for seg selv skaffer seg en offisiell bysang. Santa Fé do Sul kunne ikke være dårligere og tidligere i år ble det utlyst en konkurranse med pene pengepremier. En av byens sønner, møbelhandleren Jesselino vant tekstkonkurransen som kom på trykk i lokalavisa. De som følte seg utrustet kunne prøve å lage melodi til.Av Eli Eide BakkeKomponistspiren våknetEnten han vil det eller ikke, har den lutherske presten i byen blitt lagt merke til også som en musikkens mann. Vidar kjente at komponistspiren i ham våknet. Etter sterk oppfordring fra menighetens lovsangsteam tok han utfordringen om å prøve å lage melodi til den premierte teksten. Han syntes selv det var en krevende tekst med ulik lengde på versene. Men etter noen nattetimer foran el-pianoet og etter å ha konsultert et par norske musikkvenner, fikk han notene og besifringen korrekt ned på papiret. Han fikk spilt inn sin anonymiserte versjon på et radiostudio og levert inn. Kultursekretæren i byen er kanskje mer kjent for sin uryddighet enn sin presise fremtoning. Datoen for avgjørelsen hadde forløpt og ingen vinner var utropt. Vidar oppsøkte selv kulturkontoret og fikk den gledelige beskjeden. ”Jeg vant”. Stort smil og kake til kaffen.
Stor festivitas
Brasilianere elsker å lage festivitas. I går kveld (26. oktober) fikk vi være hedersgjester i et storslått kommunalt arrangement. Det skulle undertegnes en lov som sier at vinnertekst- og melodi får status som offisiell bysang. Byens kultursal var godt nedkjølt da ordfører, kommunestyre og andre autoriteter ble ønsket velkommen. Det ble delt ut premier for andre og tredjeplass, melodi og tekst. Til slutt en høytidelig overrekkelse av førstepremier for melodi og tekst. Etter fine taler var det avduking av gravert metallplate som skal henge på rådhuset med sangteksten og kunstnernes navn. Sammen med byvåpen og byflagg har byen nå fått det tredje offisielle symbolet på plass. Ordføreren måtte innrømme at av viktige sanger etter nasjonalsangen måtte sangen til favorittfotball-laget Corinthians nå vike for den nye bysangen. Vidar fikk ekstra oppmerksomhet som utlending. De sa de hadde lagt merke til det særegne tonefallet under den anonymiserte innsendingen, men det var likevel ikke tvil om at denne melodien måtte vinne.
Svulstig språkbruk
Varaordføreren som liker å ha ordet ofte og lenge tok av i svulstig språkbruk: ”Gud brakte en pastor til oss helt fra Norge for å forkynne sitt ord og i tillegg gi oss en melodi som for alltid vil bli sunget og husket”. Vidar uttrykte i sin hilsen takknemlighet over den gjestfrie måten han hadde blitt mottatt på som ny byborger for fem år siden, og at han fikk mot til å prøve seg når vinnerteksten hadde med en setning om at byen er en ”regnbue av alle slags raser”. Han annonserte at premien vil gå til fondet for bygging av luthersk kirke.
Synges sammen med nasjonalsangen
Hadde det gått slik kultursekretæren hadde drømt om, hadde det kommet et tilreisende militærkorps for å fremføre melodien på festdagen. Det måtte foreløpig vente. I stedet ble den fremført av et mini-kor samlet sammen for anledningen, akkompagnert av piano og trommer.
Sangen skal nå øves inn av alle skoleelever og synges på skoleavslutninger og andre høytideligheter. Folket ble oppfordret til å begynne å lære sangen utenat, for i alle offentlige sammenhenger der nasjonalsangen synges, skal nå også bysangen tone.
