Dona Helenas velsignelse

Har du fulgt VM-bloggene fra Brasil (www.vl.no), har du skjønt at dette folket står på hodet denne måneden. Kampen mellom Ghana og Brasil begynte klokka 12, brasiliansk tid. Som vanlig stengte alle skoler, barnehager og offentlige kontorer mens kampen pågikk. Men heldigvis ikke sykehusene.

Da jeg kjørte datteren min Heidi i barnehagen kvart over to, en drøy time senere enn vanlig, ble jeg vennlig bedt om å ta jenta med meg hjem igjen. Hun var så langt eneste elev, og det ble neppe noe opplegg for henne i dag. Jeg kjente irritasjonen steg. Dette var bare åttendedelsfinalen. Og barna holdes hjemme fra barnehagen resten av dagen. Finnes det ikke et liv utenfor VM?

Bestemor

Med meg i bilen hadde jeg naboen Maria. Jeg hadde lovet å kjøre henne til sykehuset i den større byen Jales. Vi skulle besøke moren Helena på 86 år som er innlagt der på andre uka. Dona Helena er hele nabolagets bestemor. De siste månedene har den faste plassen hennes på fortauet stått tom alt for mye. – Gi meg velsignelsen, Bestemor, sa jeg ved sykesengen. – Gud velsigne deg, sønnen min, smilte Dona Helena, svak og skjelvende. Slik hilser man ofte sine eldre slektninger i Brasil, og disse naboene er blitt vår familie. TV’en durte i bakgrunnen. Men Dona Helena hadde ikke fått med seg at Brasil vant 3-0 over Ghana. Vi leste fra Bibelen sammen og ba. Hun sugde til seg hvert ord, nikket, klemte hardt rundt hånda mi. Takke meg til Dona Helenas velsignelse, tenkte jeg. Det finnes et liv utenfor VM.