fredag, mars 14, 2008

Dona Natalina døde i natt

Fikk nettopp melding fra Brasil om at Dona Natalina døde i natt etter lang tids sykdom.
Hilton skriver i en kort mail:
"Mine kjære brødre og søstre: Nåde og fred. Denne morgenen er det med sorg jeg kan meddele at Herren har kalt til sin herlighet vår søster Natalina Pavani Alves. Etter å ha vært gjennom flere operasjoner ved regionssykehuset i Rio Preto, fikk hun hjertestans ved ett-tiden i natt. Sørgedøgnet har allerede begynt og begravelsen skal være i ettermiddag kl. 17.00. Vi setter pris på deres forbønn, særlig for familien, Carlinhos (sønnen), Vanusa (svigerdatteren) og Taisa (datteren). "

Natalina var spesiell for den unge menigheten i Santa Fé siden hun hørte til blant de aller første som kom med høsten 2001. Den første gruppen som ble tatt opp som medlemmer våren 2002 var i hovedsak knyttet til hennes familie. Datteren Taisa ble da også døpt siden hun ikke var døpt som liten. Sønnen Carlinhos og svigerdatteren Vanusa med familie ble i fjor sendt som misjonærer til nabobyen Aparecida do Taboado der en ny menighet ble plantet i 2007. Dona Natalina har slitt med alvorlige helseproblemer i mange år, men var inntil nylig fortsatt i arbeid som kokk på en offentlig skole. Vi lyser fred over hennes minne.

tirsdag, mars 04, 2008

Marsbrev fra Hilton i Santa Fé

Vi har mottatt brev fra Hilton og Edla, våre brasilianske misjonærer i Santa Fé do Sul, og bringer det her videre oversatt til norsk:

Santa Fé do Sul, 03 mars 2008.
HILSEN FEBRUAR/MARS 2008.

Denne morgenen ønsker Edla og jeg (Hilton) å dele med dere noe av det som har skjedd i Santa Fé do Sul i det siste. Vi er glade for å kunne si at "inntil i dag har Herren hjulpet oss" (1.Sm 7,12).

29. februar ble jeg operert (for andre gang) på Kreftsykehuset i Barretos. (Godartet hudkreft i ansiktet). Det var en smertefull operasjon og nesen gjør fortsatt svært vondt. Jeg skal tilbake for kontroll den 4. april for å se om det er behov for cellegiftkur.

I går, 2. mars, hadde vi vårt årsmøte i menigheten. I tillegg til at rapporter for 2007 ble presentert for menigheten, ble ny kasserer valgt til erstatning for Vanusa (som er blitt misjonær i nabobyen Aparecida). Alex Sandro da Silva fra bydelen Vila Mariana ble valgt til kasserer. Menighetsrådet består nå av:

Odete Araújo dos Santos – President
Hilton Alberto Henn – Vise-president
Joselaine Ribeiro Lázaro – Sekretær
Márcia dos Reis Xavier – 2. sekretær
Alex Sandro da Silva – Kasserer
Gabrielle C. Zupriolli – 2. kasserer
Roberto Martins Xavier – medlem
Taisa Elena Pavani Alves - medlem

Den viktigste saken framover blir å komme i gang med kirkebygget. I den sammenheng holder vi nå på med en temaserie i menigheten over Esra og Nehemja-bøkene. Vi arbeider også med bibelsk motivasjon for givertjeneste og tiende.
Vi takker for all forbønn for forberedelsene til kirkebyggingen og håper også dere kan huske på menighetsrådet i deres bønner.

I tillegg ber vi også om forbønn for Fru Natalina (en av de eldste i menigheten) som sliter med en lungesykdom og stadig er innlagt på hospitalet.

Husk også på våre misjonærer Vanusa og Carlos i Aparecida do Taboado (30 km fra Santa Fé, menigheten som ble plantet som dattermenighet i fjor vår). Be både for dem og menigheten der som er inne i en krevende fase.

Vi ønsker å holde fram i takksigelse til Gud for alle ting.

Kjærlige hilsener fra
Hilton og Edla Henn

mandag, september 10, 2007

Bakkekontakt med Norge igjen!

Det har allerede gått fire måneder siden vi tok avskjed med Santa Fé do Sul og Brasil etter seks års arbeid. Det tar tid å lande skikkelig! Når vi nå har passert ”turistfasen” og er bofaste nordmenn igjen, kjenner vi at mange hverdagslige ting er ganske annerledes. Mye er flott, en del er slitsomt. Vi er etablert på Sandnes utenfor Stavanger og i gang med nye oppgaver. Eli er tilbake som sosionom på sosialkontor i Sandnes og Vidar er blitt menighetskonsulent i NMS’ hovedadministrasjon. Heldigvis takler barna overgangen veldig fint så langt, og det gjør alt lettere også for oss voksne.

Å gi slipp
De siste månedene i Santa Fé do Sul var hektiske og ganske følelsesladde. Vi som arbeider med menighetsplanting opplever kanskje enda mer enn i etablerte menigheter at det er vanskelig å gi slipp. Menigheten har ikke rukket å vende seg til at arbeidere kommer og går. Det fine har vært å jobbe i team med brasilianske misjonærer som fortsetter å lede arbeidet videre. Rapportene fra Santa Fé tyder også på at frivillige ledere i menigheten tar tak og støtter fullt opp om Hilton og Edla som nå har ansvaret.

Misjonærer fra egne rekker
Kort tid før vi selv skulle forlate Santa Fé fikk vi være med på misjonærutsendelse fra egne rekker til nabobyen Aparecida do Taboado. Etter to ukers evangeliseringsaksjon med tilreisende fra hele landet, tok ekteparet Carlos og Vanusa utfordringen om å bli værende med sin familie. De har fått det daglige ansvaret for den nye menigheten som blir del av soknet Santa Fé. Uten formell utdannelse, men med sterke livserfaringer og en lidenskap for Jesus og dem han lengter etter. Fra en side sett et tap for en ung liten menighet som vår. Men menigheten merker allerede velsignelsen. Vi ønsker å plante menigheter som har misjon i ryggraden. Det blir spennende å følge også denne menigheten framover. De to menighetene har god kontakt, ikke minst de jevnaldrende ungdommene. Carlos og Vanusa er fast bestemt på å forsøke å livnære seg uten støtte utenfra. Vår samarbeidspartner Missão Zero er nå i ferd med å hjelpe Carlos i gang med et billakkeringsverksted.

Kirkebygget
Vi vet at en del av dere har gitt flotte bidrag til prosjekt for eget kirkebygg i Santa Fé do Sul. Byggenemda er i full gang med forberedelsene. Det er nok tøft for lokalmenigheten å få på plass egne midler i den omstillingsfasen menigheten har vært i den siste tiden. De er utrolig takknemlige for støtten fra mange misjonsvenner i Norge, men ber om litt tid før byggestart!

Vi dro - Prosjekt Santa Fé fortsetter!
Etter kort tid merker vi at vi blir engasjert av de mange utfordringene i hjemlige Norge. Likevel brenner hjertene våre fortsatt for Brasil og Santa Fé.
Vi håper også at mange av dere vil fortsette å huske på den brasilianske søstermenigheten i bønn og givertjeneste. NMS vil holde fram med å støtte prosjektet noen år framover, og vi for vår del vil forsøke å viderebringe jevnlige rapporter fra arbeidet på http://www.santafe.nu/.
Tusen takk til alle dere som har vært ”bakke-mannskap” for oss gjennom forbønn og gaver til prosjektet! Uten dere hadde det ikke vært menighet i Santa Fé!

Hjertelig hilsen Eli Eide Bakke og Vidar Mæland Bakke

Se bilder fra Santa Fé do Sul på : http://www.bakkebilder.blogspot.com/

søndag, mai 06, 2007

Én uke i Norge - og "post-presidencial syndrome"


Først må vi be om unnskyldning til de av våre lesere som fortsatt følger med på bloggen. Lite og ingenting har dere fått høre om de siste ukene våre i Brasil. Men lørdag 29. april forlot vi altså Santa Fé do Sul og Brasil etter nesten seks år.

De siste par månedene har vært en underlig blanding av sorg over alt vi forlater og stille glede over å være på vei tilbake til Norge. Nå har vi vært hjemme en uke. Det er fint på så mange måter. Men vi har snakket om at vi nok kjenner litt på det som populært kalles "post-presidencial syndrome". Nylig avgåtte presidenter beskriver tomheten etter å ha gått av, opplevelsen av å ha vært viktige, etterspurt og med et høyt aktivitetsnivå, og så plutselig er det slutt. Neida, vi har selvsagt ikke vært presidenter, bare misjonærer. Men mellomfasen vi er i nå er faktisk litt sånn. Særlig den siste måneden i Brasil var utrolig hektisk og slitsom. Men kjekk på samme tid. Det ble tatt avskjed med oss i mange sammenhenger. Av og til hadde jeg følelsen av å være flue på veggen i min egen begravelse, for folk snakket som om de ikke skulle se oss igjen. Mange gode ord. Vondt og vakkert på samme tid. På fotobloggen vil du finne en del bildeglimt fra de siste ukene våre i Brasil. Se WWW.BAKKEBILDER.BLOGSPOT.COM eller link til høyre.

torsdag, mars 15, 2007

Knoppskyting i Santa Fé

Vidars foreldre, Anny og Kaare, er nå på besøk hos oss i Santa Fé do Sul. Den siste tida vi har igjen her i Brasil (fram til 30. april) skal de være sammen med oss. Mye av dagene tilbringer vi i lag, men de har installert seg i egen leilighet rett borte i gata. "Ferieprosten" Kaare observerer og kommenterer, og lar her blog-leserne få del i siste nytt fra menighetsarbeidet:

"Tre veker med 36 grader kunne skremme livet av norske pensjonistar. Men frå våre første år på Vest-Madagaskar har Anny og eg likt den tørre varmen. Og når familien vår - Vidar, Eli og dei tre jentene - trivst i dette klimaet, er kvardagen berre god.

Det er haust, og naturmessig høver ordet knoppskyting ikkje godt. Men den lutherske kyrkjelyden i Santa Fé opplever nettopp det. Det er fem år sidan dei første her tok til å kalla seg lutherske kristne. Flokken har vokse i ”garasjekyrkja”, men det er enno eit godt stykke att til hundre. Likevel tek dei sjansen på knoppskyting. På hi sida av den breie elva, Paraná, ligg byen Aparecida do Taboado (namna her er verre enn på Madagaskar!). Der er 15000 menneske – ein by i rivande utvikling og med store moralske problem mellom dei unge. Dette har kyrkjelyden i Santa Fé teke som ei utfordring. Den mest aktive familien sa ja til å flytta med seg og sitt og byrja heilt på botnen. Nokon ville kalla det årelating, men her i kyrkjelyden er forventninga stor til knoppskytinga.

Vi fekk vere med på innviing og utsending i ei og same gudsteneste. Det må leggjast til at prestar vert dei ikkje desse to. Dertil er det formelle grunnlaget for svakt. Ingen av dei har noko bibelskule-kurs. Kva har dei då? Carlos avslutta for åtte år sidan 1 ½ år i fengsel - dømd for narkotikahandel og var rusmisbrukar. Vanusa har slite med fylgjene av overgrep og ein kaotisk barndom. Men dei har granska Guds ord flittig og i den vesle kyrkjelyden har dei vokse til mogne kristne og brennande vitne. Dei er 36 og 33 år gamle, har tre born, - og bryt opp frå heimby, jobb og sosialt nettverk. Før dei bøygde kne og vart utsende, preika Vidar om Abraham som av Gud fekk marsjordre til ”det landet eg skal syna deg ... eg skal velsigna deg og du skal verta til velsigning!”. Her manglar ikkje perspektiv over handlinga! Denne gongen er staden ”Santa Fé” – som tyder ”i heilag tru”.

Eg spør Carlos om kven som i første omgang er målgruppa - eit typisk leiar-spørsmål frå Norge. Han veit kva han vil svare. ”Med vår bakgrunn har vi best sjanse til å kome i kontakt med vanskelegstilt ungdom. Det er mange av dei som spør etter hjelp. Narkotikaen fløymer og umoralen er uhyggjeleg daglegdags. Dei kjem ikkje ut av dette utan nåden – og ei tru som kan halda dei oppe”

Etter ein intens to vekers evangeliseringsaksjon med lutherske ungdomar frå ulike kantar av landet, har Carlos og Vanusa kontakt med åtti menneske. Dei fleste vil nok forsvinna etter kvart. Men dei arbeider no særleg med ein ungdomsgjeng på åtte gutar i 18-årsalderen. Det ser ut til at desse kan verte ein grunnstamme i den nye kyrkjelyden. Gjennom dei kan det og vere von om å nå andre. Men dei fleste av dei er arbeidslause – og rullebladet er som ein kriminalroman. Eg fekk møte to av dei ein kveld – og ser fram til å få høyre at dei er berebjelkar i kyrkjelyden!

Carlos og Vanusa har leigd eit høveleg hus i Aparecida, og eg fekk vere med på ein festleg flyttedag. ”Kyrkje” skal dei ha i same huset inntil vidare – ut mot porten og berre med inste delen under tak. På frontveggen har dei hengt opp ein plakat med store bokstavar: ”Kom til meg, alle de som slit og har tungt å bera; eg vil gje dykk kvile!” Kanskje kjem det eit nake kors og ein dag. Men Frelsaren er alt på plass og i fullt arbeid -."

Kaare M.Bakke

torsdag, februar 08, 2007

Evangeliseringsaksjon i nabobyen Aparecida do Taboado!











Nei, vi har ikke gitt oss her i Santa Fé do Sul helt enda. Men vi har ikke mye tid til å sitte foran PC'en, sikkert til fortvilelse for enkelte hjemme på Hovedkontoret til NMS som forventer at NMS-representanten skal følge rapportfrister og gjøre jobben sin. (Slapp av, de kommer, de kommer!)



Men akkurat nå handler det om nabobyen Aparecida do Taboado hvor 40 evangelister fra nord og sør i Brasil er samlet til to ukers evangeliseringsaksjon. En helt ny erfaring for oss her å være involvert i en så lang aksjon. Men så langt har det vært en sterk opplevelse å leve tett på disse tilreisende evangelistene. (20 av dem kommer fra Nordøst-Brasil der de har god erfaring med slike aksjoner, 13 fra vår region, derav 4 fra Santa Fé og 7 fra Sør-Brasil). Disse har satt av to uker av sin ferie for å være med og sette preg på denne byen. Hver dag starter med "indretjeneste", dvs. forkynnelse og oppfølging av evangelistene. På ettermiddagen er det husbesøk. Byen er delt opp i fem sektorer som besøkes av hvert sitt team. På kvelden er det friluftsgudstjeneste i en bydelspark. Planen er at vi etter aksjonen skal ha en liten menighet på plass i Aparecida do Taboado, i nær tilknytning til arbeidet vårt i Santa Fé. Vær med og be om at en eller flere av de som deltar på aksjonen tar utfordringen om å bli igjen i allefall noen måneder for å hjelpe til videre i arbeidet!

lørdag, desember 23, 2006

Glimt fra IV FAEL - Evangelisk-luthersk kunst- og musikkfestival i byparken i Santa Fé do Sul 15. desember. 1500 mennesker møtte fram!







onsdag, november 29, 2006

Farvel med Bestemor Helena og Ademar

I går kveld kom den ventede meldingen om at Bestemor Helena (Vó) på andre siden av gata hadde gått bort. Hun ble 87 år. Vi har tidligere skrevet om hennes livskamp det siste året. I går ettermiddag besøkte jeg (Vidar) henne på sykehuset, leste et bibelvers og ba for henne. Som vanlig den siste tiden var det vanskelig å oppnå kontakt. Det ble siste møtet med en av dem som kanskje har betydd mest for familien vår disse årene. Hun satt alltid på sin plass ved fortauet, fulgte nøye med og passet på oss. Et varmt og omsorgsfullt menneske. Sammen med familie og noen av de nærmeste naboene var jeg med og våket over kisten hennes det meste av natten, slik tradisjonen er her i Brasil. Eli og ungene var med på "våkedøgnet" i dag. Fem om ettermiddagen ble hun gravlagt.

Et par timer etterpå ringer Hilton og forteller den triste nyheten at Ademar nettopp har gått bort. Også han har vi skrevet om tidligere på bloggen. Men med større optimisme. Den hardt prøvede alkoholikeren hadde vært tørrlagt lenge og begynt et nytt liv som kristen og aktiv i menigheten vår det siste året. Dessverre sprakk han for en uke siden. Han ønsket nå å motta behandling på et "evangeliesenter" ikke så langt herfra. Hilton skulle ordne de siste papirene i morgen tidlig. Men kroppen tålte ikke mer. Ademar ble bare 52 år.

mandag, oktober 30, 2006

Lula vant andre valgomgang med god margin

I en tidligere blogg kommenterte vi at President Lula ikke fikk det så lett i dette presidentvalget som alle regnet med. Det måtte en andre valgomgang til. Den ble avviklet i går, 29. oktober, og Lula vant overlegent med over 60% av stemmene. Faktisk mistet motkandidaten Alckmin stemmer fra første til andre valgomgang. Jeg tror mange Lula-velgere ga Alckmin en proteststemme i første valgomgang for å demonstrere sin avsky over skandalene som har fulgt Lulas regjering det siste året. Så syntes de han hadde fått straff nok og ga ham sin stemme i andre omgang. Samtidig viser valget et klart klasse-skille i Brasil. I den økonomisk førende delstaten São Paulo og de andre sørstatene klarte Alckmin flertall, mens Lula var helt suveren i det mer fattige Nord-Brasil og vant nesten alle andre delstater nord for São Paulo. Lula har fortsatt mye å innfri overfor de fattige velgerne, men de stoler mer på ham enn andre. Det sikret ham seieren nok en gang. Måtte han nå få ro til å arbeide for et mer rettferdig Brasil.

fredag, oktober 27, 2006


Premiefest og lansering av den offisielle bysangen 26. oktober. Fra venstre: Jesselino Rodrigues Machado (tekstforfatter), borgermester Itamar, kultursekretær Beto Alcalá, skolesjef Ana Keila Abud, Vidar (Melodi-forfatter). (Foto: Eli)

Se flere bilder på www.bakkebilder.blogspot.com
Posted by Picasa

Norsk misjonær og lokal møbelhandler skrev offisiell bysang

Brasilianske byer med respekt for seg selv skaffer seg en offisiell bysang. Santa Fé do Sul kunne ikke være dårligere og tidligere i år ble det utlyst en konkurranse med pene pengepremier. En av byens sønner, møbelhandleren Jesselino vant tekstkonkurransen som kom på trykk i lokalavisa. De som følte seg utrustet kunne prøve å lage melodi til.

Av Eli Eide Bakke

Komponistspiren våknet

Enten han vil det eller ikke, har den lutherske presten i byen blitt lagt merke til også som en musikkens mann. Vidar kjente at komponistspiren i ham våknet. Etter sterk oppfordring fra menighetens lovsangsteam tok han utfordringen om å prøve å lage melodi til den premierte teksten. Han syntes selv det var en krevende tekst med ulik lengde på versene. Men etter noen nattetimer foran el-pianoet og etter å ha konsultert et par norske musikkvenner, fikk han notene og besifringen korrekt ned på papiret. Han fikk spilt inn sin anonymiserte versjon på et radiostudio og levert inn. Kultursekretæren i byen er kanskje mer kjent for sin uryddighet enn sin presise fremtoning. Datoen for avgjørelsen hadde forløpt og ingen vinner var utropt. Vidar oppsøkte selv kulturkontoret og fikk den gledelige beskjeden. ”Jeg vant”. Stort smil og kake til kaffen.

Stor festivitas

Brasilianere elsker å lage festivitas. I går kveld (26. oktober) fikk vi være hedersgjester i et storslått kommunalt arrangement. Det skulle undertegnes en lov som sier at vinnertekst- og melodi får status som offisiell bysang. Byens kultursal var godt nedkjølt da ordfører, kommunestyre og andre autoriteter ble ønsket velkommen. Det ble delt ut premier for andre og tredjeplass, melodi og tekst. Til slutt en høytidelig overrekkelse av førstepremier for melodi og tekst. Etter fine taler var det avduking av gravert metallplate som skal henge på rådhuset med sangteksten og kunstnernes navn. Sammen med byvåpen og byflagg har byen nå fått det tredje offisielle symbolet på plass. Ordføreren måtte innrømme at av viktige sanger etter nasjonalsangen måtte sangen til favorittfotball-laget Corinthians nå vike for den nye bysangen. Vidar fikk ekstra oppmerksomhet som utlending. De sa de hadde lagt merke til det særegne tonefallet under den anonymiserte innsendingen, men det var likevel ikke tvil om at denne melodien måtte vinne.

Svulstig språkbruk

Varaordføreren som liker å ha ordet ofte og lenge tok av i svulstig språkbruk: ”Gud brakte en pastor til oss helt fra Norge for å forkynne sitt ord og i tillegg gi oss en melodi som for alltid vil bli sunget og husket”. Vidar uttrykte i sin hilsen takknemlighet over den gjestfrie måten han hadde blitt mottatt på som ny byborger for fem år siden, og at han fikk mot til å prøve seg når vinnerteksten hadde med en setning om at byen er en ”regnbue av alle slags raser”. Han annonserte at premien vil gå til fondet for bygging av luthersk kirke.

Synges sammen med nasjonalsangen

Hadde det gått slik kultursekretæren hadde drømt om, hadde det kommet et tilreisende militærkorps for å fremføre melodien på festdagen. Det måtte foreløpig vente. I stedet ble den fremført av et mini-kor samlet sammen for anledningen, akkompagnert av piano og trommer.
Sangen skal nå øves inn av alle skoleelever og synges på skoleavslutninger og andre høytideligheter. Folket ble oppfordret til å begynne å lære sangen utenat, for i alle offentlige sammenhenger der nasjonalsangen synges, skal nå også bysangen tone.

lørdag, oktober 07, 2006

Andre valgomgang for Lula - og Alckmin haler innpå


I dag, noen dager på etterskudd, leste jeg Vårt Lands gjengivelse av brasiliansk valgkamp to dager før presidentvalget søndag 1. oktober. Avisen hadde ikke tatt opp i seg tendensen fra valgkamp-innspurten. Lula leder klart etter første valgomgang, men her er ingenting avgjort slik Vårt Land later til å tro. Andre valgomgang er 29. oktober.

Sittende president Lula leder med 48,61% av stemmene, mens hans argeste motkandidat Geraldo Alckmin, tidligere guvernør i delstaten São Paulo fikk 41,64%. (VL skrev at han lå an til å få rundt 20%). Det var unektelig en viss vinner-aura over Alckmin i innspurten før første valgomgang. Mye skyldes den siste skandalen i Lulas parti, der de skal ha tilbudt 1 million reais for å få kloa i korrupsjonsbevis (falske eller ekte?) av bl.a Alckmins partifelle, nå nyvalgte guvernør i São Paulo, José Serra. Brasilianere er lei av korrupsjonsskandalene som hele det politiske spekteret er involvert i. Men da folket ante skittent spill i en valgkamp var reaksjonen spontan. Oppslutningen om Lula falt radikalt på få dager. At han i tillegg uteble fra en TV-duell rett før valget var fatalt. I ettertid har dessuten de andre presidentkandidatenes partier valgt å gi sin støtte til Geraldo Alckmins kandidatur.

Det ville være et jordskjelv om Lula ikke klarer å dra dette i land 29. oktober. Men uansett får han en utrolig vanskelig oppgave med å takle det politiske landskapet. At Lula er en godviljens mann som fortsatt ønsker å innføre sosiale reformer er jeg ikke i tvil om. Men da trenger ha ro i egne rekker. Dessuten må alliansebyggeren i ham vekkes til live igjen. I øyeblikket står han og partiet hans temmelig alene i brasiliansk politikk.

I mellomtiden diskuteres det høylytt på gater og streder. Den tidligere så søvnige og kjedelige valgkampen har plutselig blitt mer heftig nå som det er en reell kamp mellom to kandidater der den ene drar innpå. Det er mer lidenskap - for eller mot den sittende presidenten.

mandag, september 18, 2006

Sånn så familien ut i mai 2006. Bildet er tatt av vår venn Øyvind Sæthre som var på besøk. Det er på barna vi ser at tida går... Nå springer f.eks Kaja rundt her, noe hun ikke gjorde i mai. Posted by Picasa

torsdag, september 07, 2006

Planer om ny menighetsplanting i nabobyen Aparecida do Taboádo


Vi er ikke noen stor menighet i Santa Fé do Sul enda, men vi har en visjon om å være en del av misjonsarbeidet også utenfor vår egen by selv om vi enda er få.

Det siste året har to familier fra nabobyen Aparecida do Taboádo, 25 km fra Santa Fé, begynt å ta turen over broa for å delta på gudstjenester i menigheten vår. Og vi i misjonærteamet har stadig oftere tatt turen over for å besøke disse familiene. I slutten av august var vi samlet en delegasjon med lokale prester og misjonærer i regionen for å drøfte muligheten for å plante en ny menighet i denne nabobyen. På fotobloggen (www.bakkebilder.blogspot.com )kan du se flere bilder fra delegasjonens besøk i byen, og trolig kommer vi tilbake med mer informasjon etterhvert. Planen er å samle en større gruppe evangelister fra Missão Zero to uker i februar for å ha en aksjon i byen og danne en cellebasert menighet. Kanskje klarer Missão Zero å reise midler slik at vi kan plassere en arbeider i byen i etterkant av aksjonen. Uansett blir dette en menighet som vil høre til soknet Santa Fé do Sul. Vær med og be for Aparecida do Taboádo og planene om nytt arbeid! Se flere bilder: www.bakkebilder.blogspot.com

tirsdag, august 22, 2006

Være gjeter for sauene i Santa Fé


- Er dere klar over at hver enkelt av dere er pastor i denne menigheten?

Det var fredagskveld. Ledergruppa var samlet på uteplassen bak misjonærboligen da jeg stilte spørsmålet. Vanusa tok først sats og svarte. – Jeg tror jeg skjønner hva du mener, sa hun og tenkte seg om. - Hadde du spurt om det samme for fire år siden hadde jeg ledd høyt. Jeg var fersk som kristen, blant de første som kom med i denne menigheten. Forestillingen jeg hadde hatt av pastorer var en slags fars-skikkelse, ganske autoritær, distansert, med ansvar for en mengde mennesker. I denne menigheten var det annerledes. Vi var bare noen få i begynnelsen. Som pastor var du en av oss og ganske ung og uerfaren. Dessuten var dere flere i misjonærteamet som delte på oppgavene, prekte på gudstjenester, underviste. Dere ga oss disippeltrening. Mange og lange samtaler. Jeg har hatt oppturer og nedturer, flere ganger vet dere at jeg holdt på å gi opp alt. Jeg skulle være kasserer i menigheten samtidig som familien i perioder ikke hadde penger til å betale husleien. Dere var tålmodige og ba meg prøve litt til. Etter hvert fikk jeg også andre oppgaver. Dere tok meg med på husbesøk til folk. Etter hvert begynte jeg å gå på egen hånd eller sammen med to-tre andre i menigheten. Det er stadig folk som trenger besøk. I det siste har vi hatt bønnekampanje hos Dona Sueli en gang i uka. Hun har begynt å gå ut igjen blant folk nå. Hun sier hun har fått ny tro på livet, på at ting skal ordne seg, at Gud og menigheten skal hjelpe henne. Litt etter litt har jeg skjønt at det å være pastor først og fremst er å ta ansvar for å følge en gruppe mennesker på veien, få eller mange. Nå som menigheten har vokst kan ikke dere misjonærene følge opp alle like tett. Vi andre må også være pastorer. Er det ikke det du mener?
Jeg nikket, flau ved å tenke på hvor liten tro jeg hadde på denne stae og temperamentsfulle dama i begynnelsen. Pastor betyr sauepasser, gjeter. Det er en som har en flokk med sauer som skal tas vare på. Få eller mange. For at flokken i Santa Fé skal vokse videre trenger vi stadig flere som leder cellegrupper og besøker mennesker. Vanusa er en av pastorene våre.

torsdag, august 10, 2006

Faksimile fra lokalavisa Jornal Regional om det nye religionsfaget. Se blogg nedenfor. Posted by Picasa

onsdag, august 02, 2006

Religiøse ledere i Santa Fé samlet for å vurdere religionsundervisning i skolen

I formiddag var jeg (Vidar) og misjonærkollega Hilton på et spennende møte sammen med religiøse ledere fra ulike trossamfunn i byen for å diskutere et forslag til religionsundervisning i den offentlige skolen. Det var ordfører Itamar og skolesjef Ana Keila som innkalte til møtet. Møtet er verdt en blogg, for dette innebærer noe helt nytt for Santa Fé do Sul.

Det er noen måneder siden jeg var med på et uoffisielt sonderingsmøte på skolesjefens kontor, den gang som leder for den evangeliske fellesforeningen i byen (AMIPE). Da var vi tre religiøse ledere som uttalte oss om planene. (Jeg gikk av som leder for AMIPE i april i år.) Nå kunne ordføreren stolt presentere et første utkast til undervisningsmateriell for grunnskolen, utarbeidet med faglig hjelp utenfra.

Bolverk mot samfunnsoppløsning
I den offentlige skolen i Brasil finnes det ikke et eget obligatorisk fag som tilsvarer vårt norske "KRL-fag". Hver kommune står imidlertid fritt til å igangsette egne prosjekter. Ordføreren og skolesjefen her i byen er av den oppfatning at barna behøver undervisning i etikk og verdier og ønsker en kristen ramme for dette. Det interessante er at dette først nå er på vei inn i den offentlige skolen. De lokale myndighetene ønsker et bolverk mot samfunnsoppløsningen, og mener religion er et virkemiddel.

Normalt med gudstro
Her er det så godt som ingen muslimer eller representanter for andre store verdensreligioner. Alt som finnes av religiøst mangfold har stort sett sitt utspring i kristendomen. Og det er ytterst få brasilianere som ikke tror på en Gud. Det kommer derfor ikke noe ramaskrik hvis en politiker sier at positive familie- og samfunnsverdier er forankret i en gudstro. Men allmenn tro på Gud later ikke til å hindre at storbytendensene banker på døra vår: Familieoppløsning, vold, narkotikamisbruk og prostitusjon er hverdagen blant stadig flere unge.

Interreligiøs dialog?
Til stede på møtet var den katolske pateren, ledere for diverse spiritistsentre, protestantiske pastorer og Jehovas vitne. Det i seg selv betyr faktisk ikke så rent lite mangfold. Og egentlig var det en milepæl at vi alle var samlet under samme tak for å enes om et fellesfag vi kan anbefale foreldrene i Santa Fé do Sul. (De har rett til å fristille barna.) Det slo meg at dette antagelig er neste skritt etter at vi nå i noen år har arbeidet for tettere kontakt og samarbeid mellom de evangeliske menighetene i byen: Et interreligiøst dialog-forum mellom katolikker, protestanter og spiritister hvor vi kan ta opp brennbare sosialetiske spørsmål. Å stå sammen om et religions- og verdifag i skolen er en god begynnelse. Flere av oss ga uttrykk for glede over at våre lokale myndigheter mener at religion er en del av løsningen og ikke bare en kilde til splid og problemer. Fram til neste møte om to uker skal vi studere undervisningsmateriellet og komme med tilbakemeldinger.

tirsdag, juli 11, 2006

Avskjed med "ettåring" Hilde Haugland

Sist søndag var en vemodig dag for mange av oss. Da tok Hilde avskjed med oss og begynte den lange reisen tilbake til Norge. Hun har vært "ettåring" her i Santa Fé do Sul utsendt fra Det Norske Misjonsselskap.

Med sitt rolige, trygge og tillitsvekkende vesen har Hilde hatt en flott inngang i menighetsarbeidet gjennom dette året. Stadig bedre i portugisisk har hun oppnådd god kontakt med mennesker, både i og utenfor menigheten.

"Vår utsending tilbake"

Søndagen før tok menigheten formelt avskjed med henne på gudstjenesten. Mange vil særlig huske hennes flotte sang- og fiolinspill. Hun har også undervist i engelsk og gitt gitartimer. Det ble sagt at nå skulle hun være "vår utsending" tilbake til Norge.

"Barnas venn"

Hilde har et eget lag med barn. Det har de minste barna på søndagsskolen hatt gleden av. Men kanskje aller mest våre tre, Nora, Heidi og Kaja. Her i huset har hun gått ut og inn, vært fin samtalepartner for oss voksne og barnepasser for barna. Nora på 7 år følger norskfaget via nettskole, og her har Hilde vært flink støttelærer. Takk for alt du har gitt oss, Hilde! Lykke til med studier i Bergen!



tirsdag, juni 27, 2006

Dona Helenas velsignelse

Har du fulgt VM-bloggene fra Brasil (www.vl.no), har du skjønt at dette folket står på hodet denne måneden. Kampen mellom Ghana og Brasil begynte klokka 12, brasiliansk tid. Som vanlig stengte alle skoler, barnehager og offentlige kontorer mens kampen pågikk. Men heldigvis ikke sykehusene.

Da jeg kjørte datteren min Heidi i barnehagen kvart over to, en drøy time senere enn vanlig, ble jeg vennlig bedt om å ta jenta med meg hjem igjen. Hun var så langt eneste elev, og det ble neppe noe opplegg for henne i dag. Jeg kjente irritasjonen steg. Dette var bare åttendedelsfinalen. Og barna holdes hjemme fra barnehagen resten av dagen. Finnes det ikke et liv utenfor VM?

Bestemor

Med meg i bilen hadde jeg naboen Maria. Jeg hadde lovet å kjøre henne til sykehuset i den større byen Jales. Vi skulle besøke moren Helena på 86 år som er innlagt der på andre uka. Dona Helena er hele nabolagets bestemor. De siste månedene har den faste plassen hennes på fortauet stått tom alt for mye. – Gi meg velsignelsen, Bestemor, sa jeg ved sykesengen. – Gud velsigne deg, sønnen min, smilte Dona Helena, svak og skjelvende. Slik hilser man ofte sine eldre slektninger i Brasil, og disse naboene er blitt vår familie. TV’en durte i bakgrunnen. Men Dona Helena hadde ikke fått med seg at Brasil vant 3-0 over Ghana. Vi leste fra Bibelen sammen og ba. Hun sugde til seg hvert ord, nikket, klemte hardt rundt hånda mi. Takke meg til Dona Helenas velsignelse, tenkte jeg. Det finnes et liv utenfor VM.

mandag, juni 26, 2006

Fotballkrigen mellom Brasil og Argentina

Her i Brasil er alt ved det gamle. Ordkrigen mellom Argentina og Brasil i mediene og på gata er lettere komisk.

- Du fikk vel med deg at erkerivalen deres, Sverige gikk ut, pastor?
- Joda, men på en måte synd at ikke Skandinavia...
- ... Argentina gikk dessverre videre, enda så dårlig de spilte mot Mexico.
- Ville det ikke være morsomt med Argentina og Brasil i finalen?
- Nei, Argentina har ingenting i en VM-finale å gjøre!

Fotball-fiendskapet mellom Argentina og Brasil er av gammel dato, men ingen husker helt hvordan det egentlig startet. Vi snakker om det landet i Sør-Amerika som står Brasil nærmest, både økonomisk og kulturelt. I økonomiske tvister søker ofte Argentina og Brasil sammen mot resten. I årene 1864-1870 utspilte det seg en blodig krig på det søramerikanske kontinentet. Den gangen stod Brasil, Argentina og Uruguai sammen mot Paraguai. Men nå snakker vi fotball. Det var synd at Paraguai røk tidlig ut av VM. Det er synd at ingen har klart å slå Argentina ut enda.
Fotball-VM skaper unntakstilstander. I en måned er Brasil og Argentina i krig. Forballkrig.

Hvis noen hadde ventet en porsjon nasjonal ydmykhet etter noe kjedelig spill mot svake motstandere i den innledende runden, må jeg også skuffe dere.
- Treneren har holdt dem igjen så de skal ha krefter ut turneringen. Alt går som planlagt! Det er nå Brasil virkelig begynner VM! Når det kommer til fotball er brasilianere selvsikre så det holder. Og de soler seg i hele verdens oppmerksomhet. Da er det ikke plass i solen for flere latinamerikanere. Aller minst argentinere.


---
P.S. Vi gjør faktisk annet enn å se på fotball om dagen, selv om det kanskje ikke virker sånn. Men siden Vårt Land har bedt om stoff til deres VM-blogg (www.vl.no) er det der skrive-fokuset vårt er...

< -->