Dona Helenas velsignelse

Har du fulgt VM-bloggene fra Brasil (www.vl.no), har du skjønt at dette folket står på hodet denne måneden. Kampen mellom Ghana og Brasil begynte klokka 12, brasiliansk tid. Som vanlig stengte alle skoler, barnehager og offentlige kontorer mens kampen pågikk. Men heldigvis ikke sykehusene.

Da jeg kjørte datteren min Heidi i barnehagen kvart over to, en drøy time senere enn vanlig, ble jeg vennlig bedt om å ta jenta med meg hjem igjen. Hun var så langt eneste elev, og det ble neppe noe opplegg for henne i dag. Jeg kjente irritasjonen steg. Dette var bare åttendedelsfinalen. Og barna holdes hjemme fra barnehagen resten av dagen. Finnes det ikke et liv utenfor VM?

Bestemor

Med meg i bilen hadde jeg naboen Maria. Jeg hadde lovet å kjøre henne til sykehuset i den større byen Jales. Vi skulle besøke moren Helena på 86 år som er innlagt der på andre uka. Dona Helena er hele nabolagets bestemor. De siste månedene har den faste plassen hennes på fortauet stått tom alt for mye. – Gi meg velsignelsen, Bestemor, sa jeg ved sykesengen. – Gud velsigne deg, sønnen min, smilte Dona Helena, svak og skjelvende. Slik hilser man ofte sine eldre slektninger i Brasil, og disse naboene er blitt vår familie. TV’en durte i bakgrunnen. Men Dona Helena hadde ikke fått med seg at Brasil vant 3-0 over Ghana. Vi leste fra Bibelen sammen og ba. Hun sugde til seg hvert ord, nikket, klemte hardt rundt hånda mi. Takke meg til Dona Helenas velsignelse, tenkte jeg. Det finnes et liv utenfor VM.

Fotballkrigen mellom Brasil og Argentina

Her i Brasil er alt ved det gamle. Ordkrigen mellom Argentina og Brasil i mediene og på gata er lettere komisk.

- Du fikk vel med deg at erkerivalen deres, Sverige gikk ut, pastor?
- Joda, men på en måte synd at ikke Skandinavia...
- ... Argentina gikk dessverre videre, enda så dårlig de spilte mot Mexico.
- Ville det ikke være morsomt med Argentina og Brasil i finalen?
- Nei, Argentina har ingenting i en VM-finale å gjøre!

Fotball-fiendskapet mellom Argentina og Brasil er av gammel dato, men ingen husker helt hvordan det egentlig startet. Vi snakker om det landet i Sør-Amerika som står Brasil nærmest, både økonomisk og kulturelt. I økonomiske tvister søker ofte Argentina og Brasil sammen mot resten. I årene 1864-1870 utspilte det seg en blodig krig på det søramerikanske kontinentet. Den gangen stod Brasil, Argentina og Uruguai sammen mot Paraguai. Men nå snakker vi fotball. Det var synd at Paraguai røk tidlig ut av VM. Det er synd at ingen har klart å slå Argentina ut enda.
Fotball-VM skaper unntakstilstander. I en måned er Brasil og Argentina i krig. Forballkrig.

Hvis noen hadde ventet en porsjon nasjonal ydmykhet etter noe kjedelig spill mot svake motstandere i den innledende runden, må jeg også skuffe dere.
- Treneren har holdt dem igjen så de skal ha krefter ut turneringen. Alt går som planlagt! Det er nå Brasil virkelig begynner VM! Når det kommer til fotball er brasilianere selvsikre så det holder. Og de soler seg i hele verdens oppmerksomhet. Da er det ikke plass i solen for flere latinamerikanere. Aller minst argentinere.

---
P.S. Vi gjør faktisk annet enn å se på fotball om dagen, selv om det kanskje ikke virker sånn. Men siden Vårt Land har bedt om stoff til deres VM-blogg (www.vl.no) er det der skrive-fokuset vårt er...

Samuraiene møter samba-danserne

Det har vært heller smått med sambafotball for Brasil så langt i dette sluttspillet. Nesten flaut å være "brasilianer" på Norges-besøk og kjede seg gjennom den stillestående og umusikalske fotballen disse gutta har levert. I morgen tidlig setter jeg meg på flyet tilbake til Brasil, fortsatt optimist og entusiast. Mot Japan trenger ikke Brasil å vinne for å gå videre, men for å overbevise seg selv og andre om at de fortsatt fortjener favorittstatusen. Kan vi få se noe av den ekte fotballgleden igjen?

Når samuraiene springer ut på banen i kveld, tror jeg en del av mine byborgere kjenner seg litt delte. 15 % av Santa Fé do Suls innbyggere er japanske etterkommere. I en av våre nabobyer, Parreira Barretos er det store flertallet japanere. Etter andre verdenskrig begynte japanere å strømme til Brasil. Lenge bodde de i isolerte kolonier, men er nå helt integrerte i det brasilianske samfunnet. Ikke rent få av dem som har japansk mor, benytter sine rettigheter til å ta arbeid for en periode i Japan, legge seg opp penger og komme tilbake med kapital for å investere i et fint hus til familien, eller kanskje to. Huset vi bor i er for eksempel eid av en japaner.Dessuten er det Zico, en av Brasils gamle storspillere som trener Japan. Han spilte selv under Brasils trener Carlos Alberto Parreira en periode på 80-tallet da Parreira også var landslagstrener. Zico sies å være Ronaldos store forbilde som fotballspiller. Siste nytt om lagoppstillingen er at Ronaldo blir spart i kveldens kamp, trolig fordi han har et gult kort. De andre bør utnytte sjansen de nå har til å briljere. Tar det ikke snart av nå, kan de nok bare glemme å komme tilbake til Brasil på en stund. (I siste liten viste det seg at Ronaldo likevel begynte fra start...)

Kanarifugler og en ensom svale til Europa

Reisen min (Vidar) til ledermøte i Norge falt denne gangen sammen med Brasils oppkjøring til VM i fotball. Jeg skriver fra Schipol i Amsterdam. Har en natt på fly bak meg sammen med en horve "kanarifugler" utstyrt med gul-grønne drakter, sambatrommer og overstadig godt humør - på vei til Tyskland. Tirsdag spiller Brasil sin første VM-kamp mot Kroatia. Morsomt å reise med en helt annen type mennesker enn dem som vanligvis inntar Europa-flyene. Sidekameraten min hadde aldri fløyet før, spurte og grov om hvordan ting fungerte på et fly, og pratet som en foss om de store øyeblikkene som venter ham i Tyskland. Ungdommer som ham har spart i årevis for å få oppfylt drømmen om å følge landslaget til VM, en del av dem har vunnet tur gjennom diverse bedriftskonkurranser. I god brasiliansk fotballånd. Det er jo en av de få arenaer hvor alle har ganske like sjanser til å prøve seg, uavhengig av sosial og etnisk bakgrunn. Lykke til, Ronaldo, Ronaldinho Gaucho og resten av kanarifuglene!
(Jeg er oppført som VM-blogger fra Brasil på Vårt Lands hjemmesider. Sjekk www.vl.no . De første par ukene blir jeg i Norge og overlater skrivingen til "ettåring" Hilde som også har lovet å være korrespondent. Kullkamerat fra studiet Odd Bjarne sitter i Japan og skriver tilsvarende blogger. Er det ikke utrolig hva den utdannelsen på Misjonshøgskolen kan brukes til? :-)

VM-feberen er her!

Det er bare noen få dager igjen! Og hele Brasil lader opp. Santa Fé do Sul er pyntet til fest! De mest interesserte sitter allerede klistret til TV'en for å få med seg de direktesendte treningene fra Königstein utenfor Frankfurt der landslaget forbereder seg. - Klarer vi å ta den sjette? Brasilianerne er forsiktige i sine uttalelser. Det er alltid tøft å være favoritter. Takler fotballkunstnerne presset? Kanskje tryggest å feire på forhånd. Vi som har bakkekontakt med Brasil heier på favorittene - men håper de får verdig motstand!

Hestekurer og slikt

En deilig liten ferieuke med norske venner i Rio Quente er tilbakelagt. Vi burde ikke klage, men må fortelle at vi har slitt en del med influensa her i huset både mens vi var på ferie og etterpå. Det er store værsvingninger, fra det veldig varme til det vi opplever som ganske kaldt, ned mot 18-20 grader... Og nesten samtlige vi møter går og snufser, mange barn er hjemme fra skolen. Få voksne har råd til å skulke jobben, så de hangler gjennom dagene i stedenfor å ligge i sengen. Fordi ingen har råd til å være syke, er brasilianere flest tilhengere av hestekurer. De går på apoteket og får en sprøyte med alt mulig rart inni. Og neste dag kjenner de seg litt bedre. Jeg vet ikke om brasilianere bruker mer medisiner enn nordmenn, men det kan nok virke sånn. Kanskje er det en vond sirkel. Mange er redde for å miste jobben hvis de tar seg mye fri. Så går det mye penger ut på medisiner for alle slags plager. Når en har lite å rutte med, er det utrolig tøft den måneden samtlige i huset får influensa. En kvinne i menigheten sukket til meg i går: - Denne måneden har vi brukt 240 reais på medisiner. Familiens samlede inntekt er på oppunder 1000 reais (Ca. 3000 kroner) i måneden. Mange i menigheten har langt mindre. Det er tøft når sykdom rammer fattige, selv om det bare er influensa.

Brasilianere er nødig hjemme fra jobben, og de kommer også i kirka selv om de hangler! Vi gleder oss over at det har vært oppunder 70 med smått og stort de siste to søndagene, høyt for oss! Husk at vi teller oppunder 50 medlemmer. Ikke så dårlig oppmøteprosent, - i sykdomstider..!